Lær deg å sette opp et virkelig smart budsjett!

Budsjetter kan man lese seg grønn på – og i det øyeblikket man begynner å bli bare litt lysegrønn, er man lei.

Da er det for sent!

Jeg liker derfor den aller enkleste metoden, som gjerne gir positive overraskelser i tillegg. De negative overraskelsene er jo de man skal holde seg unna!

Men selv om det å sette opp budsjettet vil være enkelt, må du finne deg i å gjøre litt forarbeid først. Ok?


Vi begynner med forarbeidet.

Først og fremst: Har du ikke et budsjett i dag, og økonomien er rotete og «usunn», så gi deg selv 2-3 måneder før du virkelig begynner å følge budsjettet du setter opp. Du kommer til å trenge det, så innstill deg på det med en gang. Sett altså gjerne opp budsjettet når du vil, men vent med å følge det i et par måneder!

– Du trenger nemlig denne tiden til flere forberedende gjøremål (Og gjør du virkelig som jeg sier her, vil du takke deg selv i lang tid fremover!)


Trinn 1: Finne frem så mye informasjon som mulig om ditt eget forbruk.
Dette er uansett noe du skal ha når du starter å sette opp budsjettet, og dette er viktig informasjon som vil hjelpe deg 10 hakk på vei med oversikten du trenger! Her ser du hva du skal finne frem:

  • Kontoutskrifter for de 3 siste månedene fra de kontoene du bruker mest. (Brukskonto, regningskonto osv.)
  • De fakturaer og regninger som du har fått i posten den siste måneden
  • En oversikt over alle lån, og all gjeld. (Boliglån, studiegjeld, billån, kredittkortgjeld, forbruksfinansieringer osv.)
  • De 3 siste lønnslippene dine

Hvorfor trinn 1?
Med kontoutskriftene og regningene du finner frem, skal du skaffe deg en rask oversikt over hva som er NØDVENDIGE utgifter, og hva som er UNØDVENDIGE utgifter. Skriv ned på en lapp hva som er UNØDVENDIG, og regn sammen hvor mye dette utgjør i måneden. Spar på beløpet til senere.

Med oversikten over alle lånene, og all gjelden skal du finne ut hvor mye du nøyaktig totalt betaler i lån og gjeld per måned. Dette går under NØDVENDIGE utgifter.

Med lønnslippene dine finner du selvfølgelig hvor mye du sitter med netto hver måned (Hva du får på konto) Regn sammen disse 3 totalt og del på 3. F.eks. 59.000/3 = 19.666,- i snitt nettolønn per måned. (Har husholdningen flere inntekter, så beregn den total netto inntekten til husholdningen)

Når du nå har en oversikt over totale NØDVENDIGE utgifter og totale netto-inntekter, trekker du utgiftene fra på lønnen, og ser om du faktisk sitter igjen med mer penger når alle de nødvendige utgiftene er betalt. Gjør du det, så ta med deg disse pengene til trinn 2!

Trinn 2: Tenk over er hva du kan kutte ned på med en gang, som gir 500,- til 1000,- ekstra i måneden, i 2-4 måneder fremover
Her er noen eksempler du kan se på. (Dette er ikke det samme som UNØDVENDIGE utgifter, men ting du kan kutte ned på):

  • Kjøre mindre bil? (200-300,-)
  • Mindre restaurantbesøk/Pizzabestillinger? (300-400,-)
  • Kutte ned på røykingen (300-400,-)
  • Leie mindre film (100-200,-)
  • Spille mindre nettpoker (100-1000,-)

Husk at denne nedkuttingen på morsomme ting bare er for en kort stund – ikke for alltid!

Hvorfor trinn 2?
– Du skal samle en liten buffer som du vil få bruk for senere. En buffer på 3000-5000 kroner holder!

Nå har du forhåpentligvis sett at du med trinn 1 og 2 klarer å legge av noen kroner hver måned – i noen måneder fremover. Kanskje du klarer 3000,- eller kanskje bare 1000,-?

(Men om du har gjort dette seriøst, kan du garantert legge av noen kroner.) Om du ikke klarer å legge av noen ting, men faktisk mangler penger til de NØDVENDIGE utgiftene, blir du nødt til å gripe dette an på en annen måte. Kontakt banken din, og be om hjelp til å sette opp et «krisebudsjett».

Trinn 3: Ring eller stikk innom banken din og opprett en konto som du ser på som en «Bufferkonto».
Uavhengig av hvor mange kontoer du disponerer, så gjør dette for motivasjonen sin skyld. Opprett virkelig en konto ekstra, og om du har mulighet til å kalle den noe spesielt, f.eks. i nettbanken din, så kall den for «Bufferkonto» eller «Hjelpekonto» eller noe annet som minner deg på at du nå holder på å ordne opp i økonomien!

Bruk de pengene du forhåpentligvis sitter igjen med ekstra fra trinn 1 og 2, og sett opp en fast overføring hver måned fra lønnskontoen til din nye bufferkonto. La oss si at det du kan sette av, er 2.000,- i måneden.

Litt avhengig av de NØDVENDIGE utgiftene dine, lar du denne kontoen vokse i 2-3 måneder. 3 måneder vil si at du har en buffer på 6.000,-. Dette ville vært helt perfekt i forhold til hva du nå skal gjøre i Trinn 4!

Hvorfor trinn 3?
– Du skal gjøre det forarbeidet som kreves, slik at du virkelig får en riktig start. Med 4-6000,- kroner får du en utrolig god start til budsjetteringen du snart skal i gang med, samtidig som du selv kommer til å bli uhyre motivert for å fortsette – og ganske snart kommer du til å GLEDE deg til neste lønning fordi du da kan sette av enda 2.000,- ;) – Ikke fordi du kan bruke mer!

(Tror meg, det kommer faktisk til å bli sånn, selv om det ikke føles slik nå!)

Trinn 4: Sette opp budsjettet på den enkleste måten som finnes!
Når du nå forhåpentligvis er i gang med et ekstremt smart forarbeid, og du virkelig har gjort trinn 1, 2 og 3 – eller iallefall er godt i gang med det, er det på tide å sette opp det budsjettet du skal leve etter. Dette er enkelt!

Bruk SIFO modellen til å finne ut hva du mener husholdningsbudsjettet deres krever av penger per måned. Med SIFO-tallene, finner dere de vanlige utgiftene som stort sett er like per måned. Dvs. at om det er Juli eller Desember, så viser SIFO-tallene det samme. Dette er alt det vanlige som mat, klær, strøm, forsikringer, bensin, telefon osv. Altså standardutgifter.

La oss si at dere finner at deres månedlige budsjett for standardutgifter er kr. 15.400 pr. måned. Gang dette beløpet med 12.

Standardutgifter per år = 15.400 * 12 = 184.800,-

Videre tar dere med alt det som er ekstra, spesielt for dere – basert på året. Kanskje utgifter til:
En spesiell hobby = (8.000 pr. år)
Ferier = (20.000 pr. år)
Bensin til båten = (5.000 pr. år)
Osv..

Disse «spesielle» utgiftene plusser dere på standardutgiftene. I mitt eksempel over, vil det da se slik ut:
8.000 + 20.000 + 5.000 + 184.800 = 217.800,-

Det neste er å finne hva dere må betale i låneutgifter. Dette fant du jo frem allerede i trinn 1. Så la oss si at totale låneutgifter er 13.700 i måneden, dette inkluderer boliglån, billån, kredittkortgjeld osv. Og tilsammen utgjør dette 13.700,- * 12  = 164.400,- per år.

Pluss dette på den forrige totalsummen, slik at det blir: 217.800,- + 164.400 = 382.200,-

Nå har du funnet ut at tilsammen per år, betaler din familie kr. 382.200,- i utgifter totalt!

For å finne snittet du betaler per måned, deler du denne summen på 12:
382.200 / 12 = 31.850,- som din familie betaler i NØDVENDIGE utgifter hver eneste måned året rundt. Vi håper da selvfølgelig at deres nettoinntekter er høyere enn dette!

Så hva nå?

Jo, nå er det på tide å begynne å leve etter budsjettet dere har funnet frem til. Jeg går ut ifra at dere har en regningskonto som begge disponerer. Hvis ikke, så opprett en regningskonto i banken dere bruker.

Og hver eneste måned skal det overføres kr. 31.850,- til denne regningskontoen fra deres lønnskontoer. Om dere tjener forskjellig, så bli enig om en sum som dere begge overfører, slik at det totale beløpet blir 31.850,- tilsammen. For hver gang det skal betales NØDVENDIGE utgifter, skal dette gå fra den regningskontoen dere har sammen. De unødvendige utgiftene skal gå fra det dere har igjen på lønnskontoen – altså på godt norsk: Lommepengene!

Men hallo? Hva skal dere med den bufferkontoen dere opprettet i trinn 3?
Jo, dette hører jo også med til budsjett-oppsettet mitt.

Noen regninger kommer jo fast hver måned, sånn som mat, strøm, lån osv. Mens andre kommer kanskje bare en gang i året, sånn som veiavgift, julepresanger, noen forsikringer osv.

Det vil jo si at April kanskje bare «koster» 28.000,-, mens August «koster» 35.700,- (Dette blir jo i snitt 31.850,- (28000 + 35700)/2 = 31.850,-

Dermed vil dere oppleve til begynne med at det noen måneder mangler litt penger til å betale alle de faste regningene med. Og her kommer bufferkontoen deres inn!

Om dere ser at måned 2 og 3 i budsjettet deres blir dyrere enn det snittet dere har funnet ut at året «koster», så hent penger fra bufferkontoen med god samvittighet. For hvis disse to månedene blir dyrere enn snittet, så betyr dette at to andre måneder blir billigere enn snittet – og så får dere fylt opp bufferkontoen på nytt!

Etterhvert som tiden går, vil dere se at med bufferkontoen så vil utgiftene jevne seg ut, og det er ALLTID penger nok. I tillegg vil dere se at med den oversikten dere nå har fått, så går økonomien som en drøm – og dere vil 95% sikkert også se at dere får penger igjen til å legge av til en egen sparekonto, feriekonto, eller «nedbetale-ekstra-på-gjeld»-konto.

Jeg er 110% sikker på, basert på mange år med egen erfaring, at dere vil prise dere lykkelig over at dere begynte de første månedene som jeg beskrev over her, med å gjøre et ordentlig forarbeid, for så å kjøre et budsjett basert på året / 12!

Enkelt, oversiktelig og helt genialt.

Alternativet er nemlig å regne måned for måned for måned, året rundt og hvert eneste år – og allikevel kommer dere til kort om dere ikke har en bufferkonto.

Dine kommentarer settes som alltid pris på i feltet under om du er uenig, har noe å føye til – eller om du er i gang med å teste ut metoden.

Lykke til med en hyggelig og fin økonomisk fremtid! :)

– Pengesmart

2 thoughts on “Lær deg å sette opp et virkelig smart budsjett!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *