Hvor mye bolig får du for kredittkortgjelden din?

I går beskrev jeg i en artikkel hva likviditet egentlig betyr – og jeg kalte den «Hva betyr likviditet – i dobbel forstand?»

Noen lurer kanskje på hva jeg mente med «i dobbel forstand» – og her kommer svaret:

Ordets betydning er nemlig en ting, en helt annen ting er nettopp hva det å ha – eller ikke ha – likviditet faktisk betyr, for som jeg forklarte så vidt i går, er det mye som avhenger av likviditeten.

Hvor mye man kan nedbetale på boliglånet for eksempel.


Og grunnen til at jeg nevner boliglånet, er fordi boligen i bunn og grunn nesten er det eneste økonomiske fornuftige å nedbetale på, om man har gjeld.

Se lenger ned i artikkelen for et regnestykket som viser hva du går glipp av i boliglån, om du bruker opp likviditeten din på andre smålån!

En bil, en sofa, en TV, en ferie, et stereoanlegg, eller hva som helst annet – kanskje med unntak av hytte og en sjelden båt – synker nemlig i verdi – boligen stiger.

Det vil jo si at for hver gang man nedbetaler på et lån, eller i det hele tatt har et lån på en gjenstand som ikke stiger i verdi, er pengene «tapt» for hver gang man innbetaler på lånet. Problemet er jo at man ikke kan la vær å betale på disse smålånene eller på billånet – men mange lån kunne kanskje vært unngått i utgangspunktet, om man klarte å spare opp i forkant til det man ønsket å kjøpe.

Så det du gjør når du tar opp forbrukslån for å kjøpe deg ett eller annet, bruker kredittkortet på byen, kjøper deg en bil som banken i realiteten eier osv, er egentlig at du begrenser likviditeten din. Og på denne måten begrenser du de midlene du har på å få nedbetalt gjeld på den eiendelen du har, som mest sannsynlig er alene om å stige i verdi.

– Og det er jo forsåvidt ganske dumt.

Når man innbetaler på boliglånet gjør det sitt til at du jo eier mer av boligen selv. Når den i tillegg stiger en viss % hvert år, (Normalt sett) vil det si at du får «dobbelt så mye igjen».

Når du nedbetaler på en TV, blir lånet på TV’n mindre – men det gjør også verdien av den. Lånet ditt på denne TV’n vil i teorien være dobbelt så stort som selve verdien på den i det du får plassert den nye TV’n i stua.

Økonomisk lurt? Neppe…

Så skal man låne, bør det være for å øke verdien på boligen enda mer, som gjør at du etter å ha betalt ned lånet faktisk sitter igjen med en dobbel verdi – det du har nedbetalt + verdiøkningen på boligen. Nå stiger riktignok boligen uansett om du har lån på den eller ikke, men egenkapitalen din bygger seg jo opp etterhvert som du nedbetaler på huset – det gjør den i prinsippet ikke når du nedbetaler på diverse annet!

(Må man låne for å kjøpe seg bil, er dette selvsagt ikke dumt – det kan være fint å ha en ny bil, eller en ny båt – men det er ikke like smart å låne penger på ting som synker i verdi, som på f.eks. boligen som uansett stiger i verdi, og innhenter igjen de rentene du må betale.)

Og så var det dette med likviditeten igjen da – som egentlig var hovedpoenget med denne artikkelen – beklager alt det rundt-grøten-snakket – men du skjønner forhåpentligvis hvordan jeg tenker, og hvorfor jeg mener at det er viktigere å bruke likviditeten sin på et boliglån fremfor en gjenstand som synker i verdi ;)

Kredittkort Vs. Boliglån målt i likviditet

Gitt eksempel:
Du har lån på huset – kr. 2.000.000,-
Du har lån på bilen – kr. 220.000,-
Du har kredittkortgjeld på en ferie – kr. 20.000,-
Du har kjøpekortgjeld på diverse – kr. 40.000,-

  1. På boliglånet betaler du en rente på 4%
  2. På billånet betaler du en rente på 6.45%
  3. På kredittkortet og kjøpekortet har du en snittrente på 19%

Hvor mye likviditet går du glipp av, hvis vi bare tar med billån, kredittkort og kjøpekort?

Billånet: 220.000,- 7 års nedbetaling koster deg kr. 3.387,- (inkl. gebyr på kr. 85,-)
Kredittkortet: 20.000,- 1 års nedbetalingstid koster deg kr. 1.780,- (sett at det er gebyrfritt)
Kjøpekortet: 40.000,- 2 års nedbetalingstid koster deg kr. 1.985,- (også sett at er gebyrfritt)

Det vil si at du tilsammen betaler inn kr. 7.152,- for disse 3 lånene – per måned.

(Jeg har brukt lånekalkulatoren til DNB for å regne ut summene på kredittkort og kjøpekort (og så trukket fra gebyrene som er 750,- (+30*12), og Billånskalkulatoren til å beregne billånet. Det er mulig det skiller noen få kroner mot hva som 100% riktig, men det blir uansett ganske nøyaktig)

Jeg fortsetter mitt gitte eksempel med boliglånet: 2.000.000 – 4% rente – 25 års nedbetalingstid)

  1. Boliglånet betaler du dermed ned med 10.587,- hver måned, inkludert renter, avdrag og gebyrer.

Og hvis vi nå tar de 7.152 kronene du betaler tilsammen i bil-, kreditt- og forbruksgjeld, og ser på dette på 2 måter, så kunne du

A.
Enten nedbetalt boliglånet med disse pengene, og betalt tilsammen 7152 + 10587 = 17.739,- på boligen som ville gitt deg en løpetid på 11 år og 10 måneder! istedet for 25 år. Det er en forskjell på 13 år og 2 måneder!

Var ferien virkelig så fin, og er du SIKKER på at du ikke hadde klart deg med en billigere bil?

Eller så kunne du gjort
B.
Tatt opp et større boliglån! Og hvor stort boliglån kunne du betjent med 7.152,- hver måned, sett at det skulle nedbetales på 25 år?
Jo, da kunne du faktisk lånt 1.349.250,- MER enn 2.000.000,- Altså kunne du da betjent et lån som kunne kjøpt deg en bolig verdt 3.349.250,- (Sett bort i fra alle omkostninger osv.)

Prøv selv: Legg inn et lån på kr. 1.349.250,- i lånekalkulatoren til DNB, velg annuitetslån, 25 års løpetid og 4% rente!

Er du 100% sikker på at du ikke klarer deg med en litt billigere bil, og kanskje sparer opp til ferien neste gang? ;)

Neida – nå kan det jo hende du faktisk er flink til å spare – og at dette ikke ligner på dere i det hele tatt – men OM dette kan høres ut som deres økonomi, så tenk dere nøye om, les flere av blogginnleggene mine, begynn å gjør ting smartere – og ØK likviditeten som dere har til nedbetaling på boliglånet!

Det er det aller mest fornuftige – og så til de grader mer fornuftig da gitt! :D

One thought on “Hvor mye bolig får du for kredittkortgjelden din?

  • 8. mars - 2012 at 11:43
    Permalink

    God artikkel som belyser hvor mye en egentlig betaler i renter og gebyrer ved en ukritisk bruk av kredittkort.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *