Hva er lurt med tanke på studielånet?

Idag fikk jeg endelig pinkodene jeg bestilte. Da fikk jeg logget inn hos Statens Lånekasse og hentet ut nøyaktig hvor mye jeg skylder i studiegjeld.

Og det er 158.509,-

Ikke all verden, heldigvis – men fortsatt nok til at det er en merkbar utgift hver 3. måned. – Nå er jeg den typen som er svært glad i grønne tall og penger generelt, så for mange år siden begynte jeg å jobbe med endel internettsider som i dag (etter hard jobbing) fint generer nok penger til å dekke terminbeløpene jeg må betale til lånekassen, uten at jeg trenger å gjøre stort med dem.

Jeg slipper i det minste å betale studiegjeld fra lønnen jeg har hos arbeidsgiver. :)


Og om du skulle lure, så tenkte jeg å snakke litt mer om disse internettsidene og min ekstrainntekt senere. Så hvis du liker å høre hvor mye andre tjener på internett, så klikk på den RSS-linken du finner nederst i denne posten – det kommer, og jeg planlegger å skrive ganske mye om det faktisk. ;)

Men dette innlegget handler ikke om internettsider og annonsepenger – det handler om hva som er lurt med tanke på studielånet.

Slik jeg ser det, har man flere valg:

  1. «Glemme» studielånet, og betale det lånekassen krever hver 3. måned inntil lånet er innfridd – uten ekstra omtanke
  2. Innbetale så mye som mulig, og få det raskest mulig nedbetalt, slik at man slipper denne nokså irriterende utgiften
  3. Binde seg til en fastrente for enten 3, 5 eller 10 år og betale som normalt
  4. Låne penger i bolig, eller noe annet som en bank kan ta sikkerhet i, og «gjøre om» studielånet til en del av boliglånet.

La meg ta punkt for punkt:

1) Hittil har jeg tilhørt gruppe 1. Jeg har rett og slett ikke ofret Statens Lånekasse flere tanker enn jeg har blitt nødt til, og har latt ekstra-inntektene mine tatt seg av det hver gang e-Fakturaen finner sin plass i nettbanken. Lurt? Tja? Det blir jo svært enkelt, og all den tid man ellers ville brukt på å administrere, kontrollere opplysninger, finne på «smarte løsninger» kan godt være verdt de 20 kronene ekstra i måneden man eventuelt sparer på å virkelig gjøre det smart.

2) Innbetale så mye som mulig, og eventuelt helinnfri studielånet er sikkert en fiks idé OM man ønsker å være gjeldfri og da selvfølgelig ikke har NOEN ANDRE LÅN heller. I det øyeblikket en har andre lån, vil jeg si at det er fullstendig unødvendig og innbetale mer, eventuelt helinnfri studielånet av 2 gode grunner:

Grunn 1: Studielånet har diverse fordeler fremfor andre lån, og om man har annen gjeld ved siden av studielånet er det dumt å nedbetale studielånet fremfor det andre lånet, fordi et annet lån ikke gir samme fordeler. Ved død for eksempel, vil studielånet bli slettet. Og dette gjelder ikke for boliglån, billån, kredittkortgjeld osv – ved mindre du har en eller annen forsikring som dekker deg, som igjen koster penger.

Grunn 2: Studielånet er gitt uten sikkerhet i noe som helst. Det vil si at Statens Lånekasse ikke krever pant i noe som helst for å gi deg lånet. Derfor er det etter min mening dumt gjort å «forte seg» å bli ferdig med studielånet, bare for å kunne sitte igjen med f.eks. et billån hvor banken faktisk har pant i bilen din. Grunnen til at banken har pant er jo nettopp for ikke å tape penger om lånetager ikke betaler, så sånn sett er det jo forsåvidt litt ett fett dersom du faktisk planlegger å betale ned uten mislighold. Men uansett – et annet usikret lån vil du måtte betale fort 10-25% rente på – og DET slipper du hos lånekassen. (Inntil videre iallefall).

Og en liten grunn nr. 3: Studielånet kan være gebyrfritt dersom du velger å få en elektronisk faktura, og ikke mottar papirfakturaer… Et annet lån skal du kjempe hardt for å få gebyrfritt.

3) Fastrente kan derimot være lurt om man ønsker å ha en mer stabil økonomi, og en tror at det kan bli vanskelig å betjene lånet dersom renten stiger betraktelig. Mitt studielån er absolutt ikke høyt (Jeg tror jeg ligger under snittet for hva lånekassen normalt låner til hver låntager), men jeg valgte faktisk idag å betjene lånet med fastrente i 5 år.

Antakeligvis vil jeg uansett ikke merke store forskjellen ettersom lånet er såpass lavt – men nå vet jeg i det minste nøyaktig hva jeg skal betale de neste 5 årene. (Jeg planlegger nemlig å ha studielånet så lenge som mulig, ettersom det har såpass gode fordeler – jeg konsentrerer meg heller om å få nedbetalt annen gjeld – som i mitt tilfelle kun betyr boliglånet.)

Et renteeksempel for hva jeg kan «tjene» eller «tape», viser jo raskt at dette egentlig ikke er av betydning – det er snakk om småkroner, men det er istedet et spørsmål om å vite nøyaktig hva jeg skal betale til nøyaktig hvilken tid.

Jeg bandt meg i dag til 4.5% rente i 5 år. La oss si at dagens flytende rente holder seg i 5 år til (noe jeg tror er usannsynlig) men den er idag på 2.8%. Jeg har altså valgt å binde meg til 1.7% høyere rente enn hva jeg egentlig må betale. Og hva betyr 1.7% rente på min lånesum som er ca. 160.000,-?

160.000 * 0,017 = 2720,- per år som betyr 226 kroner i måneden. (163 kroner etter skattefordelen på 28%)

Men hva om renten stiger til 4% i løpet av det første året? Det betyr at jeg da betaler 0,5% høyere rente, som vil gi disse tallene istedet:

160.000 * 0,005 = 800,- per år som betyr 66 kroner i måneden. (47 kroner etter skattefordelen på 28%)

Det er minst like stor sannsynlighet for at jeg faktisk sparer disse 47 kronene i måneden dersom renten stiger til 5% – hvor jeg da vil «tjene» 0.5% på å ha bundet renten hos Statens Lånekasse. – Så konklusjonen er vel egentlig ikke hva man «tjener» eller «taper» på å binde, den er heller hvor sterkt man ønsker fullstendig oversikt. Og i mitt tilfelle ønsker jeg så mye oversikt som mulig – jeg liker det – derfor bandt jeg ;)

– Det hadde vært noe annet om jeg hadde hatt 1.000.000,- i studielån, men så smart er jeg dessverre ikke – det holdt med 3 års studietid for meg.

Så til det siste punktet jeg har på listen min:

4. Låne penger i bolig, eller noe annet som en bank kan ta sikkerhet i, og «gjøre om» studielånet til en del av boliglånet.

4) Dette ligner litt på punkt 2 etter min mening. Hva er vitsen? Hvis man allikevel skal betale på studielånet, ser jeg ingen grunn til å samle sammen dette og boliglånet i et lån som er sikret i boligen. Det eneste som har skjedd er at man har nøyaktig den samme gjelden, antakeligvis til en dårligere rente, man mister alle fordelene som studielånet gir, og man må uansett betjene omtrent det samme + / – .

Det eneste må vel være at man slipper å betjene 2 lån. Men jeg vil tro at for en person som faktisk har studielån, ergo har man studert, ergo bør man være «smart» nok til å klare å holde styr på 2 forskjellig lån samtidig. Det er jo forsåvidt ikke så vanskelig ettersom lånene gjerne blir trukket automatisk.

Alt man trenger å tenke på, er å ha x antall kroner, ett eller annet sted, hver den 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november.

Så hva mener du, og hva har du gjort? – Gi meg gjerne din kommentar i feltet nedenfor(!)

PS. Husk også å klikk på RSS-linken, om du ønsker en oppdatering på når jeg begynner å skrive om de inntektene jeg har fra de forskjellige nettsidene mine. :) De innleggene kommer etterhvert…

4 thoughts on “Hva er lurt med tanke på studielånet?

  • 6. april - 2010 at 11:25
    Permalink

    Leser man sider rundt privatøkonomi så er konklusjonen somregel at du skal kvitte deg med de dyreste lånene først. Dette er et godt tips, men med overskriftene som «IKKE betal mer enn du må» og «Det beste lånet du har!» høres det ofte ut som om det er en gullgruve å ha et studielån. Det er det ikke.

    Dette er grunnen til at jeg har betalt ned hele studelånet:
    Jeg hadde samboer og delt økonomi. Vi satte penger på en felleskonto som gikk til mat og husleie etc. Vi hadde like mye egenkapital i bolig slik at vi kunne dele alt på 2 dersom samboerskapet ikke skulle fungere. Uten kredittkortgjeld, uten billån hadde jeg penger til overs hver måned. Jeg ville ikke betale ned ekstra på boliglånet som vi delte og da ble valget enkelt. Jeg kvittet meg med studielånet og har i dag mer oversiktlig økonomi og har spart meg for masse renteutgifter. Blir jeg arbeidsledig i morgen hadde det vært bedre å ha dette lånet og mer cash, men den sjangsen har jeg tatt. I dag har jeg ikke lenger samboer og jeg angrer ikke et sekund på at jeg «meldte meg ut» fra lånekassen.

  • 4. desember - 2010 at 16:15
    Permalink

    Et enda smartere triks er å sette opp en automatisk betaling til Lånekassen hver mnd i nettbanken. Selvom du ikke har KID nr så går det greit – Lånekassen finner ut at det skal inn på ditt lån hvis du husker å sette på kundenr på den månedlige betalingen.

    Jeg bandt også renten min for noen år siden, deretter delte jeg kvartalsregningen i 3 og satte opp en automatisk overføring i nettbanken min. Fordelen er at jeg slipper å tenke på å betale hvert kvartal, jeg får en fast månedlig utgift og helt til slutt vil jeg ha spart litt renteutgifter fordi jeg betaler jo inn tidligere enn påkrevd – jeg ligger 2 mnd på forskudd hvert kvartal, som visstnok skal gi en liten rentegevinst i det lange løp.

  • 11. februar - 2018 at 08:31
    Permalink

    @Kåre – Enig med deg. Siden studielånet normalt sett ikke er det som vil komme til å bikke hele økonomien overende uansett, er det du nevner absolutt ikke en dum grunn til å få nedbetalt til Lånekassen. Har man et studielån, betyr det at man har studert – og da har man forhåpentligvis en jobb også. Og med en jobb som Lånekassen kan ha lagt grunnlaget for, burde man kunne klare å la være å gå skoene av seg, selv om man bruker opp likviditet til å betale det ned.
    Håper du fremdeles har samboeren din – nå 8 år etter at du skrev kommentaren (jeg burde muligens begynne å kommentere på min egen blogg oftere). Og husk forresten samboeravtale – som jo kan regulere hvis du eller samboer betaler ned forskjellig på lånet – for av erfaring kan jeg si at man vet aldri! ;)

  • 11. februar - 2018 at 08:32
    Permalink

    @Eric: Som musikk i mine ører ;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *