Hva betyr likviditet – i dobbel forstand?

Når det er snakk om penger, er ordet likviditet et ganske så kjent begrep – men svært gjerne står ord som dette i Dagens Næringsliv og Kapital, og ikke i VG eller Dagbladet. Det vil si at likviditet stort sett blir nevnt i sammenheng med økonomien til selskaper og firmaer – og ikke privatøkonomi.

Likviditet er selvsagt et ord som kan brukes om privatøkonomi like gjerne som i bedriftsøkonomi, og jeg fant en fin definisjon på en dansk nettside, som jeg jo da har oversatt til norsk:

«Likviditet er et uttrykk for et selskaps kortsiktige betalingsevne. God likviditet skulle tilsi en høy evne til å kunne kjøpe.»
– Vi bruker i Norge, også begrepet om «kontanter på hånden», som er lett tilgjengelig og dermed ikke bundet i fast egenkapital som f.eks. eiendom.

Likviditet er dermed et veldig viktig ord i forhold til din og min private økonomi. Det sier altså noe om hvor mye penger vi har «der og da» – med andre ord: Hvor mye vi kan kjøpe «diverse» for, uten å måtte ta opp et lån. Gjerne i forbindelse med hva man har spart opp fra tidligere.


Og når bloggen min handler om å holde privatøkonomien frisk og sunn, synes jeg det i mange tilfeller er vesentlig at man kan kjøpe «diverse», uten alltid å måtte ty til et lån av en eller annen sort.

For eksempel vil en til en hver tid GOD likviditet sørge for å holde husholdningen unna kredittkortgjeld, kjøpekortgjeld og forbrukslån som fort kan «spise» en ekstremt stor del av ens likviditet.

Når man føler seg nedsunket i en liten personlig økonomisk krise, er det nettopp fordi likviditeten ikke strekker til, og dette ender gjerne opp i en ond sirkel – fordi hva skjer egentlig dersom man sitter uten penger for hånden og allikevel har lyst på et nytt stereoanlegg til 35.000,-?

Dårlig likviditet kan ende opp i en ond sirkel

Stereoen handles kanskje uansett? Og den handles av kunden som egentlig ikke har disse pengene. Så pengene er lånt – og da gjerne via et kredittkortselskap som tilbyr et slags kjøpekort. Kjøpekortet har muligens en rente på ca. 19-20% som vil si at stereoanlegget til 35.000,- alene i renter koster 7000,- per år, eller 584,- per måned.

Og det er jo kun rentene!  I tillegg kommer avdragene på dette lille lånet, slik at lånesummen faktisk beveger seg nedover.

Ofte krever selskapene som låner ut kredittkortgjelden, at kunden betaler inn f.eks. 3.5% av utestående beløp hver måned. På 35.000,- er dette 1225,- i måneden. Og hvorfor ialledager skulle man plutselig få råd til å betale 1225,- ekstra per måned, når man i utgangspunktet lå «short» i det anlegget ble kjøpt inn?

Neste måned igjen har man kanskje den samme «nullen» på konto, men nå skal man da altså også betale 1225,- ekstra i utgifter – og dermed har den onde sirkelen begynt.

Men at man mangler penger hver måned er egentlig ikke problemstillingen min i denne artikkelen. For den samme kunden kan jo ha en gjeldfri bolig til 3.000.000,- for den saks skyld, og dermed sitte med en bundet egenkapital som gjør at han definitivt har råd til å kjøpe seg denne anlegget til 35.000,- Men om han ikke har en økonomisk oversikt, så kan det gå så mye verre enn akkurat det.

Og dette har jeg tenkt til å snakke mer om i neste innlegg – dette var mer som en oppvarming å regne, samt en forklaring til hva ordet likviditet egentlig betyr – og hva det faktisk kan bety og ikke ha likviditet i en husholdning.

Fortsettelse følger… håper du følger med ;)

– Og håper også på at du kommenterer i skjemaet under dersom du har noe du ønsker å si!

2 thoughts on “Hva betyr likviditet – i dobbel forstand?

  • 2. september - 2010 at 12:28
    Permalink

    Likviditet vil si, hvor mye penger har man igjen etter man har betalt de faste utgifter som: SIFO, lån etc.

    Har man mye egenkapital bundet inn i f.eks eiendom som du skriver over her, så godtar f.eks bankene en lavere likviditet. Dette har noe å gjøre med at: Har man en bolig gjeldsfri til 3 mill, så er man jo flink økonomisk.

    Morten

  • 21. januar - 2014 at 20:59
    Permalink

    Her er jeg dessverre helt uenig med deg Morten! Bankene vurderer 3 hensyn når de bevilger eller ikke bevilger et lån. Betalingsvilje, sikkerhet (f.eks. EK i bolig) og betalingsevne. Hvis en av disse faktorene ikke er i boks, vil bankene med pålegg fra finanstilsynet, ikke innvilge lånet. Gjør de det, tar de inn andre vurderinger som kanskje er spesielt per tilfelle. At man har en gjeldfri bolig til 3 mill, sier verken noe om hvor flink man er med penger, hvor stor betalingsvilje man har, eller hvor stor betalingsevne en besitter. At en bolig er gjeldfri, kan bety noe så enkelt som f.eks. arv, forskudd på arv eller lotto. Man kan ikke betale tilbake et lån i banken, med ytterdøra eller garasjeporten. Man trenger faktisk mer enn «verdien» man eier – man må ha likviditeten – altså pengene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *